Det å «tilvirke trevirke» er for mange ensbetydende med å omdanne tømmer til produkter av tre. Vi alle omgir oss med denne ressursen til daglig, i alle mulige strukturer, former og fasonger. Trevirke tilvirker oss mennesker gjennom det den kan bli. Treet bærer en større betydning enn bare å eksistere som en ressurs vi utnytter. I Norge er dette den fremste bærekraftige byggestenen vi har, og det har vært en selvfølge å benytte seg av denne så godt som overhode mulig. Så allsidig er treet, at den for enkelte grenser fra det rent pragmatiske over til det kunstneriske og overmenneskelige.

Det kan komme av hvordan treet tilvirker oss – gjennom fremstilling av hele samfunn, stedsidentiteter, kulturer, årelange håndtverkstradisjoner osv. For det å nytte seg av skogen og treet har alltid vært en reise i det å overleve, leve og bo. En evig repeterende syklus som innvirker på våre omgivelser, og dermed oss mennesker.

Det er en ubegripelig tanke på hvordan vi mennesker tok oss fra skog til by, fra trevirke til bygg, fra tre til estetikk – og hvordan gjør vi det i dag? Dette studiokurset tok sikte på å utforske og kartlegge de ulike reisene/verdistrømmene hvor treet har hatt en betydning i forhold til arkitektur; Historie, sosiokultur, populærkultur, tradisjoner & skikker, livssyn, psykososiale, etnologisk, teknologisk, m.m. I tillegg var det relevant å se på sykliske økosystemene for hvert steg, hvor bærekraft og gjenbruk er viktige begreper. Denne opparbeidede kunnskapet ga meg nye perspektiver på hvordan trearkitektur kan formes og utvikles.